beslutningen som vil endre tilværelsen...

i dag fikk jeg besøk av Per Ole, vi tok en tur inn t albir på kafe og tok en kaffe. vi hadde det veldig kjekt tøt og maste. det var utrolig kjekt å gjøre noe annet på fri dagen min enn å bare sitte hjemme og prøve å få tiden t å gå me lekser og vasking. og etter kaffe fant Per Ole ut at han skulle være litt slem og han kidnappet meg t la nusia og et senter de tar inn forlatte hunder. de har selv kjøpt verdens herligste cokerspaniel der. jeg har vurdert å kjøpe meg hund, men hadde kommet frem til at jeg kanskje ikke burde det likevel. og hundene der var mage og høylytte. jeg fikk på en måte dårlig sanvittighet, jeg kan ikke forstå hvordan noe kan forlate de stakkers dyrene, sette dem ut for å dø. at mennesker kan være så hjerteløs!! det er utenkelig.
men jeg hadde jo bestemt meg for å ikke skulle ha hund. og uansett var det ikke snakk om en stor hund, og det var stortsett det de hadde. vi gikk rundt og jeg hadde på en måte lyst å redde alle de bjeffene stakers dyerene. de som jobbet der har ikke mulighet til å gi alle hundene den omsorgen og aktiviteten de trenger.
men når han mannen somjobbet der viste oss noen nydelige små svarte valper ble det endå vanskligere. de hadde funnet disse tre valpene sammen med 2 andre brødre for en måned siden. valpene var ikke mer enn 2måneder gamle. de gnidde seg mot buret og prøvde å kose med meg når jeg klappet dem igjennom gitteret. alle var utrolig kosete og søte. jeg fikk en liten jente helt svart som lignet den på bilde. hunden laseg rolig til rette i armene mine og gnikket det littehodet mot ansiktet mitt og sleiket meg på nesen. he he. jeg var solgt. jeg har ikke kjøpt den hunden. men jeg sitter her no me alle for og i mot argumentene. jeg vet a dette året ville det garantert vært det beste. men hva når jeg kommer hjem? hva når jeg skal studere? det er det som er det vansklige. jeg får vurdere vidre og telle på penger også. så får vi se. akkurat nå tenker jeg på den stakars lille valpen i et bur sammen me sine søsken. blandt alle de andre forlatte hundene.
men jeg får tenke på hundens fremtid også etter dette året, og min, meg.