tirsdag 29. september 2009

beslutningen som vil endre tilværelsen...

i dag fikk jeg besøk av Per Ole, vi tok en tur inn t albir på kafe og tok en kaffe. vi hadde det veldig kjekt tøt og maste. det var utrolig kjekt å gjøre noe annet på fri dagen min enn å bare sitte hjemme og prøve å få tiden t å gå me lekser og vasking. og etter kaffe fant Per Ole ut at han skulle være litt slem og han kidnappet meg t la nusia og et senter de tar inn forlatte hunder. de har selv kjøpt verdens herligste cokerspaniel der. jeg har vurdert å kjøpe meg hund, men hadde kommet frem til at jeg kanskje ikke burde det likevel. og hundene der var mage og høylytte. jeg fikk på en måte dårlig sanvittighet, jeg kan ikke forstå hvordan noe kan forlate de stakkers dyrene, sette dem ut for å dø. at mennesker kan være så hjerteløs!! det er utenkelig.
men jeg hadde jo bestemt meg for å ikke skulle ha hund. og uansett var det ikke snakk om en stor hund, og det var stortsett det de hadde. vi gikk rundt og jeg hadde på en måte lyst å redde alle de bjeffene stakers dyerene. de som jobbet der har ikke mulighet til å gi alle hundene den omsorgen og aktiviteten de trenger.
men når han mannen somjobbet der viste oss noen nydelige små svarte valper ble det endå vanskligere. de hadde funnet disse tre valpene sammen med 2 andre brødre for en måned siden. valpene var ikke mer enn 2måneder gamle. de gnidde seg mot buret og prøvde å kose med meg når jeg klappet dem igjennom gitteret. alle var utrolig kosete og søte. jeg fikk en liten jente helt svart som lignet den på bilde. hunden laseg rolig til rette i armene mine og gnikket det littehodet mot ansiktet mitt og sleiket meg på nesen. he he. jeg var solgt. jeg har ikke kjøpt den hunden. men jeg sitter her no me alle for og i mot argumentene. jeg vet a dette året ville det garantert vært det beste. men hva når jeg kommer hjem? hva når jeg skal studere? det er det som er det vansklige. jeg får vurdere vidre og telle på penger også. så får vi se. akkurat nå tenker jeg på den stakars lille valpen i et bur sammen me sine søsken. blandt alle de andre forlatte hundene.
men jeg får tenke på hundens fremtid også etter dette året, og min, meg.

mandag 28. september 2009

nå er det bare å vente...







sånn ser d altså ut i leiligheten min no, eller egentlig verre... nå klarer jeg ikke tørke opp vannet, alle hånklene er våte så jeg prøver me hagestol puter. ser ik ut t å hjelpe stort... hsverdten hadde en venn her nede, han selv er i malaga. men mannen snakket med de ope, og de hadde et tett rør, som mest sannsynlig er årsaken til lekasjen. damene oppe hadde tydligvis vist dette lenge, og de viste at jeg hadde problemer me lekasje. men de trakk ikke konklusjonen.. herre gud, usverdten hadde gitt utrykk for at de måtte se omdet var noe hos dem som knne ha foresaket lekasjen... men nå har damene blitt pålagt å løse opp i det tette røret.. så nå får jeg vel bare vænte, utrolig frustrerende, siden jeg ikke kan sitte i min egen stue, så jeg får tilbringe de nermeste dagene på soverommet og på kjøkkenet.. hehe..
nei nå begynner jeg snart å grine, hele stuen er oversvæmt. de er dammer over alt i stuen og på kjøkkenet...
men det er en liten trøst at når veggene og sånn er tørket så skal husverdten make vegge og jeg har fått låne en maskjin som skal ta ut fuktigheten ut av luften og forhåpentligvis då også fra veggene..

enda en lekasje







ja god morgen til meg i dag ja, dette våknet jeg til i morres. jeg vet ikke helv hva jeg skal gjøre med det. malingen på veggene ser ut tilå holde på å skalle av veggen, og gulvet er full av dammer av vann.
nå har jeg nettopp klart å dekke gulvee med hånkler, det ser helt grusomt ut og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe vannet som drypper ned fra taket. vurderer å ringe husverdten igjen, men det er ikke stort han kan gjøre heller. nå snakker jeg me mamma og hun sier jeg skal ringe både til husverdten og leiefirmaet vi gikk igjennom i forhold til teie av leiligheten. så jeg får vel prøve det, så får vi se om jeg får kommet meg på skolen og i stallen senere. men vi får se..

søndag 27. september 2009

høst i spania

dette bilde tok jeg nå i kveld, i mellom to regnbyer. været her er så som så. bilde ble fint, men både planter og oss mennesker har fått hard medfart i forhold til været.


jeg har ikke vært mye ute nye i regnet. ikke veldig bra å kjøre let sykkelen på de glatte veiene. trafikantene her har ikke ennå fårstått at det er lurt å senke farten når det ervått på veiene.



dette vil si at jeg selv holder meg linne ikke bare på grunn av at jeg blir våt, men jeg vil helst ikke kjøre i trafikken på glatte veier. det er mye minne merker, blomster, og bilder av folk som har blitt drept i trafikken, og ryktene sier at det har mye med fart på våte veier og gjøre. så jeg er veldig forsiktig, eneste er at jeg kjører til skolen uansett vær, det må jeg jo. he he.






men det å bare sitte inne gjør det ganske ensomt, har kjent litt på det de dagene jeg har vært i leilighetn alene når det regner og det ikke er mye å gjøre. jeg har derfor blitt veldig flink til å vaske og styre på, for dere som har sett rommet mitt hjemme i norge ville den nesten alltig ryddige leiligheten min overaske dere. men det er noe å gjøre annet enn det til tider.






være har hatt matrielle følger også. jeg hadde vann lekasje i taket denne uken.
husverten snakket om at det hadde med det uvanlige været. det forundrer meg egentlig ikke, husene her er ikke akkurat bygget slik som husene i bergen. denne lekasjen førte til at jeg hadde vann i hele stuen, veggen er fremdeles fuktig og har merker. håper det tørker snart, er litt beskymret for at det skal føre til mugg eller noe sånnt




lørdag 26. september 2009

dans i spania

jeg er og vil alltid være en danse jente. torsdag til fredag denne uken var hele videregående på tur til en fantastisk liten by som heter Elche. og som en danse jenten jeg er har jg da tidlgere i uken meldt meg på danse kurs her nede. målet for hele året utenom skolen var å danse flamenco. dette blir snart et faktum. jeg måtte derfor gå til innkjøp av danse klær og sko. jeg kjøpte flamenco sko til bare 15 euro og er super fornøyd med det!
så her er de nye skolene, nå holder jeg på å gå dem inn. har friskt i minne sist jeg gikk på dansing i nye sko som ikke var inngått. greit at dansere har mye sår og blemmer på beina, men er ikke vits å få mer enn nødvendig. så da går man inn skoene først.gleder meg stort til torsdag, da begynner kurset i lyrisk hipp hopp og så lørdags morgen begynner kurset i spansk dans :Dskal holde siden oppdatert!

i min egen leilighet


detter er stuen i min nye leilighet :)
her har jeg funnet meg godt til rette, nå har jeg bodd her i en måned. den første uken var min mamma her og uken etter en av mine alle beste venninner, Isabel. nå har jeg vært 2 uker alene, den ene av de har jeg egentlig bodd hos en ny venninne, kari. så nå starter vel hverdagen. iallefall i en uke, så kommer min lillebror på snart 17. det er ikke helt slik jeg hadde forestilt meg det å bo helt alene. det kan til tider bli ganske ensomt, og da er det om å gjøre å finne noe å gjøre. så min nye hjemme hobby er å rydde og vaske, hjemme maler jeg, og malesakene er med, men eg har ikke fått meg til å ta de frem fra under sengen ennå. men det kommer. så skal dere få se noe av det Spania inspirerer meg til å male. og så blir leiligheten enda mer personlig. jeg har lager olasje av bilder hjemmefra i en stor ramme, den henger på hedersplassen ved spisebordet mitt. der er bilder av venner og familie. så jeg ser mye på de bildene og tenker på de hjemme.

leiligheten










dette er min flotte leilighet, her skal jeg bo skoleåret 2009-2010, og hele sommeren 2010.


da jeg flyttet hadde jeg ikke noen stedå bo. jeg hadde i utgans







detter er meg


jeg er en 19år gammel jente.
jeg er fra bergen, der har jeg familien min og de fleste vennene mine. jeg selv flyttet for meg selv for første gang, som om ikke det var er stort nok skritt i seg slv, så flyttet jeg til spania. uten noen kjente bare med en skoleplass på Den Norske Skolen Costa Blanca. nå bor jeg i en nydelig leilighet alene. jeg er en utadvendt og veldig sossial jente, utfordringen min er å klare meg uten familie og mine kjøre venner. jeg skal selv bygge meg et netverk i et annet land.